Strafferett

Hovedtemaet i Strafferett er gjeldende alminnelig strafferett ved inngangen til det 21. århundret. Det gis en inngående redegjørelse for betingelsene for straff, strafferettslige reaksjoner og - mer kortfattet - fullbyrdelse av fengselsstraff. Innenfor denne rammen behandles begrunnelser for straff, straff som styringsmiddel, folkerettslige og kulturelle skranker som straff er underlagt og forholdet mellom rettssikkerhet og straff.

I det juridiske studiet legges det stor vekt på juridisk metode. Det er en målsetting at lærebøkene skal være skrevet slik at studentene ikke bare lærer hva reglene går ut på, men forstår hva som er det metodiske grunnlaget for ulike tolkningsmuligheter. Spørsmål som gjelder strafferettslig metode og sentrale begreper i strafferetten er derfor viet stor plass i egne avsnitt og i den løpende fremstillingen.

Det er skjedd vesentlige endringer i gjeldende strafferett siden forrige utgave, bl.a.:
Skillet mellom hovedstraffer og tilleggsstraffer opphevet
Strafferammene for seksual- og voldslovbrudd hevet
Nye bestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser
Straffbart forbud mot klaseammunisjon
Tigging avkriminalisert
Nye bestemmelser om seksuallovbrudd (bl.a. «grooming» og kjøp av seksuelle tjenester)
Nye bestemmelser som tar sikte på å dempe negative virkninger av straffen for gjerningspersoner under 18 år
Bestemmelsene om rettighetstap revidert
Skjerpet og utvidet plikt til å avverge straffbare handlinger
Skjerpede strafferammer mot diskriminerende og hatefulle ytringer og diskriminerende handlinger
Utvidet straffansvar ved internasjonal barnebortføring
Spredning av passord og andre data gjort straffbart
Bøtetjeneste innført som alternativ til subsidiær fengselsstraff
Ny høyesterettspraksis om innholdet i straffeansvaret for foretak
Ny høyesterettspraksis om tilbakevirkende straffelovgivning
Ny høyesterettspraksis om tilregnelighet
Ny høyesterettspraksis om heving av straffenivået i saker som gjelder vold og seksuallovbrudd
Ny høyesterettspraksis om beviskravet i straffesaker


I kjølvannet av aktuelle saker den siste tiden, har det dessuten vært omfattende debatter om:
passiv medvirkning
nødrett som straffrihetsgrunn
tilregnelighet
Gjenopptakelseskommisjonens virkemåte bl.a. i lys av rapport til Justis- og beredskapsdepartementet (Stridbeck-gruppen)

Enhver som arbeider med strafferett vil ha utbytte av boken - enten de er juridiske studenter, erfarne jurister eller samfunnsborgere med interesse for kriminalitet og straff som styringsmiddel.